Grunnkurs i personlig økonomi
I serien “Grunnkurs i personlig økonomi” samler vi det mest grunnleggende du - som ung - må vite om økonomi i det du tar fatt på voksenlivet. Hvis du lager deg gode pengevaner som ung, blir det nemlig lettere å ta gode beslutninger om sparing og forbruk når du blir eldre!
I denne artikkelen ser vi nærmere på begrepene budsjett, renter, lån og skatt!
Budsjett 💸
La oss starte med det helt grunnleggende: Nemlig å lage et oversiktlig budsjett over inntekter og utgifter. Formålet med å lage budsjett er å få kontroll på økonomien, være i balanse og å slippe å havne på minussiden. Det er på tide å finne frem kalkulatoren og regne litt!
- Først summerer du sammen alle inntektene dine (studielån, lønning, andre innbetalinger til kontoen din).
- Videre må du kartlegge de faste utgiftene dine per måned. Gjerne del utgiftene opp i to kategorier: faste og variable utgifter.
De faste utgiftene er nødvendigheter som du ikke kommer unna. Slik som husleie, strøm, medlemskap på fritidsaktiviteter, mobilabonnement, transport,
etc..
De variable utgiftene er forbruket ditt. Her kan det være lurt å dele opp i ulike kategorier for å få oversikt. Det kan være kategorier slik som mat, husholdning og shopping. (Gjerne beregn en fast sum i måneden som du også kan more deg litt med - men vurder hva det eventuelt vil gå på bekostning av!)
- Til slutt, er det på tide å finne ut av om du må kutte et sted i regnestykket ditt for at budsjettet skal fungere i hverdagen og gå rundt fra måned til måned.
Husk at på bunnlinja bør det være igjen litt rom for sparing… Gjerne finner du ut av at du må kutte et sted for å få mer rom i økonomien og
ikke havne i ubalanse.
- Ettersom månedene begynner å rulle og gå, kan det være lurt å ta et besøk innom budsjettet du har satt opp, og eventuelt gjøre noen revurderinger. Gå gjennom kontohistorikken din og se hvordan det faktiske forbruket ditt ser ut.
Holder du deg til budsjettet? Kanskje må du inn og endre eller justere på noe.
Psst! Som ung student kan det være lurt å sjekke SIFO sitt referansebudsjett, der kan du også laste ned egne skjemaer og budsjettmaler til utfylling:
Gå til SIFO sitt referansebudsjett
Renter 💰
Når du låner penger følger det (nesten) alltid med en viss sum “leiepris”. Enkelt forklart, er renten altså selve leieprisen du må betale for å låne penger.
På motsatt side, vil du som kunde få renter på pengene dine når du har penger innestående på konti hos banken. På sparekontoer er renten bedre enn på vanlige brukskontoer. Det lønner seg derfor å sette penger på sparekonto slik at du kan få dem til å vokse!
Gjeld 💲
Når du har et lån, vil gjelden din være summen penger som du skylder banken pluss rentekostnadene som du må betale tilbake i nedbetalingen.
Det kan ofte være stor variasjon i ulike typer gjeld. Som eksempel er studielån det tryggeste lånet du kan ta. Der har du nemlig muligheten til å utsette månedlige nedbetalinger, du har en lav rente på lånet og du får en langsiktig nedbetalingstid.
Kredittkortgjeld og forbrukslån gir ofte de dyreste og mest risikofylte gjeldstypene.
Bolig- og billån 🏦
De aller fleste må ta opp boliglån for å kunne kjøpe seg bolig, det samme gjelder bil. For å finne ut av om du oppnår kriteriene for å ta opp slike lån, avtal gjerne tid med en av våre dyktige bankrådgivere med ekspertise innen lån.
Tid for en prat? Send oss en e-post
Forbrukslån 😮
Dette er et lån av penger til diverse forbruk. Flere banker tilbyr slike lån, men du bør aldri ta opp forbrukslån hvis du ikke har en trygg og solid nedbetalingsplan som er gjennomførbar i bunn.
Skatt 🧾
Alt du tjener på av direkte arbeid, næringsvirksomhet, renter på bankinnskudd, aksjeutbytte etc. må du skatte av. Dersom du har formue over et visst beløp, må du også betale formueskatt. I Norge betaler alle skatt etter evne. Det vil si at de som tjener mye, betaler mer i skatt enn de som tjener lite.
Skattegrunnlaget beregnes ut ifra selvangivelsen. Selvangivelsen er en elektronisk liste over inntekter, gjeld og formue. Når man er ansatt, beregnes og trekkes skatten automatisk av lønnen din gjennom avlevering av skattekort til arbeidsgiver. Studenter og skoleungdom kan ha frikort som gir dem rett til å tjene opp til en viss sum uten å måtte betale skatt.